Jericoacoara

Jericoacoara var fantastisk! 

Bussturen dit var derimot ikke like enkel. Jeg tok nattbussen fra Belem til Parnaiba, hvor jeg ankom rundt fire på morgenen. I Parnaiba var jeg nødt til å vente til klokken ble fem for å kjøpe bussbilletter videre til Camocim. Jeg var nokså stresset, for det var mye folk på Rodoviaraen og en ting jeg ikke ønsket var å bli sittende fast i Parnaiba. Da klokken nærmet seg fem stilte jeg meg derfor først i køen, slik at jeg ville få en billett - og det viste jammen seg det å være lurt. Først i køen fikk jeg den siste ledige plassen til Jericoacoara, puh. Rundt halv åtte gikk bussen og jeg var på vei mot Camocim, et steg videre. I Camocim var jeg så heldig å møte på ei jente fra Brasilia som også skulle videre til Jericoacoara, så med en portugisisktalende venn var jeg altså på jakt etter transporten videre. I Lonely Planet står det om en 4x4 bil som tar deg med videre til Jericoacoara for rundt R$ 35 og bilen skal gå rundt klokken 11. Da vi ankom klokken ni på morgenen til Camocim begynte vi altså jakten. Vi ble pekt i riktig retning og plassert på bensinstasjonen hvor alle boggieeierne (boggie = strandbil) prøvde å få oss til å reise videre med dem. Men vi ventet tålmodig og fikk til slutt plass på bilen som tok oss til Jericoacoara.

Jericoacoara var en etterlengtet ferie. Hostellet jeg bodde på, Casa Coco Verde er virkelig til å anbefale, med super frokost (blant annet pannekaker), fine rom, veldig fint fellesareale og et virkelig godt miljø for å møte andre! Mellom avslapning på hostellet ble det tid til to lange turer langs strandkanten, en kort båttur, gode middager og mye caipirinha. Dessverre må selv gode ting ende og etter to netter var det min tur til å forlate paradis - heldigvis har jeg enda bildene å glede meg over!