Belem til São Luis

Destinasjon nummer to i Brasil var São Luis, 12 timer før for Belem. Buss hadde hele tiden vært måten jeg skulle komme meg sørover på, men etter å ha lest i Lonely Planet at denne strekningen ikke var å anbefale, spesielt nattestid, ble jeg virkelig skeptisk.

Med hjertet i halsen satte jeg meg inn i taxien som skulle ta meg fra hostellet til busstasjonen og ankom stasjonen et lite kvarter senere. Jeg fant frem til bussen (med litt hjelp) og nå lurte jeg virkelig på om jeg gjorde det rette.

Billett

Billetten kjøpte jeg tidlig den dagen jeg skulle reise og man bør være tidlig ute. Alle bussbilletter bør kjøpes på Rodoviaria (busstasjon) og man betaler altså hos det selskapet man skal reise med. Her er det lurt å velge noen av Brasils største og mest seriøse aktører. Fra Belem til São Luis reiste jeg med Transbrasiliana og jeg ble veldig fornøyd. Når jeg kjøpte billetten min sjekket de pass/identitetspapirer, jeg fikk bestemme hvilken klasse jeg ønsket å sitte på og det var setevalg. Om man har et spesielt sete man ønsker, bør man altså være tidlig ute. 

Bagasje

Alt av bagasje ble merket med en bagasjelapp, hvor jeg fikk tilhørende del. De lesset bagasjen fint i bagasjerommet, med det tyngste nederst og mer skjøre saker over. Når vi kom frem til endelig destinasjon (São Luis) ble ikke bagasjen utdelt med mindre man hadde riktig lapp.

Bussen

Bussen som møtte meg på Rodoviara så veldig bra ut ved første øyekast. Den var stor, med god plass til bagasjen og to etasjer. I første etasje fant man "leitos", som er det beste man kan få. "Leitos" på denne strekningen inkluderte store seter som man kunne legge ned til en seng og utdelte tepper. Sjåførene hadde også sitt tilholdssted i første etasje av bussen, med førersete og sete til den andre sjåføren - regner med at de byttet halvveis. I andre etasje fant man "convencional" som er det billigste man kan få. Jeg forventet slike seter som det er på bussene i Norge, men neida! Setene var store, brede og gode og man kunne få fotstøtte slik som på en stressless. Det var armlener mellom setene og godt med aircondition. Doen derimot var ikke så flott. Det gikk så vidt an å låse døren og etter mye leting fant man også ut hvordan man skulle trekke ned. Vasken virket ikke, så Antibac var altså nødvendig.

På noen bussturer er det større prisforskjell mellom disse klassene, men på denne var det ikke store forskjellen. I pris var "leito" rundt R$ 40 dyrere enn "convencional" og så vidt jeg vet var setene eneste forskjellen. Enkelte ganger kan man ved å velge en bedre klasse få servert mat, ha underholdningssystem og ha en minibar tilgjengelig. 

Turen

Avgangstid fra Belem var 20:00, men som mye annet i Brasil var vi også litt forsinket denne gangen. Jeg ventet utenfor bussen helt til avgang nærmet seg, noe som gikk helt greit. På bussen var det bagasjehyller for å lagre håndbagasje, men det var også mulig å sette bagasjen ved føttene og "gjemme" den under stresslessdelen. Vel plassert i setet og med gardinene trukket fra var jeg mindre nervøs enn da jeg ankom. Selv om det satte seg noen ved siden av meg var det god plass under hele turen og aldri før har jeg opplevd så gode busseter! Her var det virkelig bare å lene setet bak, slå opp fotstøtten og pakke seg inn i teppet. Jeg var veldig klar for å sove, selv om det var tidlig, helt til han bak meg fant ut at det var en god ide å høre på musikk, høyt. I begynnelsen gikk det i Coldplay, så da var det greit for meg - men når det etterhvert begynte å bli heavy rock og hyling, da passet det ikke så bra. Heldigvis roet det seg og det var igjen fred å få. 

Fun fact: De hører mye på engelsk musikk her, men de kan absolutt ikke noe av språket selv. 

Resten av turen gikk veldig bra og jeg fikk meg en god natts søvn. Eneste negative jeg kan komme på er at det etterhvert begynte å dryppe fra taket.

Fremme i São Luis var det bare å hente ut bagasjen sin og finne veien frem til Casa Frankie. Jeg pustet lettet ut og satte meg i en taxi med to greske og en fransk jente som også var på tur. 

Brasiliansk karneval

Etter vandringen min og lange samtaler med familien hjemme i Norge om fly vs buss, ble det tid for en rask avgjørelse når italieneren skulle dra på karneval og jeg kunne bli med. Klokken var rundt syv og den siste dagen av karnevalet skulle holdes i utkanten av byen, et godt stykke unna med buss. Vi gikk til bussholdeplassen, men her i Brasil har de altså ikke bussruter og faste avgangstider. 15 minutt gikk, 30 minutt gikk og til slutt var det nesten gått en time. Da ble vi sendt på en buss til stasjonen av en bekymret gammel mann som mente at det var et for farlig nabolag for oss.

Fremme på stasjonen ble det enda litt venting før bussen mot Outeiro endelig dukket opp. Nå ventet en time med buss, sammen med en god del karnevalsklare brasilianere. Bussturen gikk raskt, men det var ikke rart så villmann som bussjåføren kjørte. Det er vanskelig å forstå at bussene i Brasil klarer seg mer enn en uke om gangen synes jeg, men vi kom oss heldigvis trygt frem.

Outeiro er et område i utkanten av Belem, hvor mye av lokalbefolkningen bor og det er også stedet de pleier å dra for å bade. Italieneren dro frem språkkunnskapene sine og viste vei frem til stranden og et folkefullt område. Her var det virkelig god stemning! Med stranden og elven som bakgrunn så jeg fullt av danseglade brasilianere, noen med kostyme, andre uten.

Vi fikk kjøpt oss noe gatemat og begynte å gå oppover mot paradegaten. Italieneren, som bor i Spania, danset seg selv gjennom gatene med meg hengende etter. Det var så mye å se, så mange mennesker og nok av nye inntrykk. Folk danset i gatene, alle var pyntet opp på en eller annen måte, ungene hadde de søteste kostymene og selv de danset bedre salsa enn jeg noen gang vil gjøre.

Belem

Belem, mitt første ordentlige stopp på reisen. En by som ligger langt nord, like ved Amazonas. En by med lite turister, men av de få som er så er de fleste brasilianske. Belem ga meg en blandet start på mitt opphold i Brasil, men mest av alt var det tøft.

Søndag 2. mars, midt på dagen, landet flyet i Belem. Siden jeg ikke hadde nettilgang i Rio de Janeiro hadde jeg ingen anelse om hvordan jeg skulle komme meg til Residencia B&B. Heldigvis kom mamma meg til unssetning, sjekket mailen min og sendte meg svaret fra hostellet. Det var to alternativer, buss eller taxi. Prisforskjell? Rundt R$ 30. Jeg klarte til slutt å forstå at de i informasjonsdisken anbefalte taxi, ettersom buss ville ta veldig lang tid og muligens være litt komplisert uten å kunne portugisisk. Jeg bestemte meg vel egentlig for å ta buss, men ombestemte meg raskt da himmelen åpnet seg og reisens første regnskur høljet ned.

Fremme på hostellet ble jeg møtt av en koselig gammel mann, trolig eieren, som viste meg rundt og ga meg nøkkelen til rommet. Han snakket ikke engelsk, så alt av informasjon ble gitt ved hjelp av peking og smil. Residencia B&B er veldig fint, rommet hadde god plass og badet var kjempeflott. De ansatte er hyggelige og det er også en av dem som snakker engelsk, heldigvis. Til tross for fint hostel og hyggelige ansatte ble ikke mitt første møte med Belem så bra.

Belem er en by med få turister, så det å skulle gå ut alene på kveldstid her var vel egentlig ikke aktuelt. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men flere backpackere var vel kanskje noe jeg hadde ventet meg. Eneste gjest tilstede på Residencia B&B når jeg ankom var en eldre mann fra sør i Brasil. Det endte opp med at vi gikk sammen til byen for å finne noe mat, noe som ble vanskelig da alle restauranter stengte og ikke skulle åpne før senere. Etter to dager uten søvn bestemte jeg meg derfor for å gå tilbake til hostellet for å slappe av og ta det med ro før jeg ville ut å spise senere. Mannen fulgte med og det ble middag ved elven den kvelden (på meg). Merkelig stemning og dårlig kommunikasjon på grunn av språk og ja - lite til felles gjorde at jeg helst ville legge meg og forsvinne langt inn i drømmeland. Det gjorde veldig godt.

Mandags morgen prøvde jeg å fatte mot, starte dagen med et smil og se positivt på det hele. Det er vanskelig til tider altså. Frokosten ble inntatt, jeg la planer for dagen og var på vei til busstasjonen for å kjøpe billetter videre til São Luis da det satt en hyggelig italiener på verandaen. Glede!

Vi avtalte at vi kunne spise sammen senere, siden vi begge reiste alene. Jeg tok turen til busstasjonen og når jeg kom tilbake hadde han akkurat fått tildelt sitt rom og jeg hadde et vanskelig valg å ta. Som ny backpacker, helt alene så var det veldig vanskelig å vite hva jeg skulle gjøre.

Busstrekningen fra Belem til São Luis er den strekningen mest utsatt for væpnede ran i Brasil, ranene skjer alltid nattestid ved en spesiell by. Det viste seg at det kun går buss nattestid nå for tiden og om dette var en sjanse verdt å ta aner jeg ikke. Alternativet var å booke et fly som gikk klokken 04:44 i morges, til en litt dyrere penge. Jeg trengte tenketid, så jeg fant ut at en spasertur rundt om i Belem var det rette på dette tidspunktet.

Belem var en veldig fin by å vandre i. Jeg gikk langs parken like ved der jeg bor, langs elven - et fint område som er veldig turistaktig, jeg besøkte markedet hvor de hadde alt og gikk videre mot kirken og fortet. Kirken var så utrolig fin og det var så godt å sitte der inne og tenke en liten stund. Det er alltid så kjølig i disse kirkene og en så god og rolig stemning, så det passet meg perfekt. Da det kom inn en liten familie fra Tyskland følte jeg meg enda bedre, selv om det rørte litt ved hjemlengselen min.

Videre gikk jeg mot fortet og der var det helt nydelig. Elven, store mangotrær og vind! På vei tilbake bestemte jeg meg for å gå i de litt mer "lokale" gatene, noe jeg ikke angrer på. Der var det fullt av boder, gatemat og liv - akkurat slik jeg har sett for meg Brasil.

Sove? Nei

Jeg holder på å stupe. Klokken er ti på ti her i Belem, og jeg kan ikke vente med å sove. Tiden så langt i Brasil har gått i bølgedaler. Etter alt for lite søvn på Gardemoen og ikke noe søvn på den elleve timer lange flyturen fra London til Rio de Janeiro, skulle man tro at jeg sov godt på flyplassen i Rio mens jeg ventet på mitt neste fly. Det gjorde jeg altså ikke, men mer om det senere.

Det var fantastisk å fly med British Airways fra London til Rio de Janeiro. Det var gode seter, god pute og et akkurat passe mykt fleeceteppe til alle sammen. To varme måltid ble det også, i tillegg til mye drikke. Vann gikk de rundt med hele tiden og innimellom kom tilbud om brus og vin. I tillegg hadde de store flydo, jeg kan ikke komme på noe på flyturen som gledet meg så mye som første gangen jeg gikk inn på do der. Det var faktisk plass til å snu seg og til å puste. Pur glede.

Pur glede ble det også av mitt eget underholdningssenter, men filmer, tv-serier og musikk. Nå derimot føles det ikke så bra. For siden skjermen holdt på mitt fokus, ble det lite søvn i løpet av turen.

Fremme i Rio de Janeiro, god og mett, men en smule sliten, bestemte jeg meg for å plassere bagasjen min i oppbevaringsskap. Da hadde jeg to alternativ, bli på flyplassen hele natten eller ta flybussen inn til sentrum. Fant en israeler på flyplassen som også hadde et fly neste dag og sammen tok vi turen til Lapa, hvor det visstnok skulle være mye folk. Og det var det!

Lapa er området å være i nattestid, spesielt under karnevalet. Gutter i jenteklær og jenter i minst mulig klær, musikk og fulle barer. Vi fant oss en restaurant, hvor vi satte oss ned ute og bestillte caipirinha. Rundt oss passerte det glade karnevalsgjester: turister, lokale, ungdommer, godt voksne og familier. Nordmenn i fullt karnevalskostyme fant jeg også!

Da klokken nærmet seg 03:00 bestemte vi oss for å dra på leting etter en taxi tilbake til flyplassen. Det skulle vise seg å bli en litt vanskelig oppgave. Var ikke bare vi som var på utkikk etter taxi og de fleste var allerede tatt. Men etter rundt 45 (hyggelige) minutt, kom det en ledig taxi. Fremme på flyplassen var det bare å hente bagasjen og vente før jeg endelig fikk sjekket inn, sagt adjø til israeleren og plassert meg ved gaten.

Selv om jeg satt midt mellom skrikende barn på flyet, så sov jeg som en stein (tror jeg var den eneste). Flyturen på rundt tre timer gikk utrolig raskt og fremme i Belem bestemte jeg meg for å ta en taxi til Residencia B&B som har vært mitt hjem de siste to dagene.