Belem

Belem, mitt første ordentlige stopp på reisen. En by som ligger langt nord, like ved Amazonas. En by med lite turister, men av de få som er så er de fleste brasilianske. Belem ga meg en blandet start på mitt opphold i Brasil, men mest av alt var det tøft.

Søndag 2. mars, midt på dagen, landet flyet i Belem. Siden jeg ikke hadde nettilgang i Rio de Janeiro hadde jeg ingen anelse om hvordan jeg skulle komme meg til Residencia B&B. Heldigvis kom mamma meg til unssetning, sjekket mailen min og sendte meg svaret fra hostellet. Det var to alternativer, buss eller taxi. Prisforskjell? Rundt R$ 30. Jeg klarte til slutt å forstå at de i informasjonsdisken anbefalte taxi, ettersom buss ville ta veldig lang tid og muligens være litt komplisert uten å kunne portugisisk. Jeg bestemte meg vel egentlig for å ta buss, men ombestemte meg raskt da himmelen åpnet seg og reisens første regnskur høljet ned.

Fremme på hostellet ble jeg møtt av en koselig gammel mann, trolig eieren, som viste meg rundt og ga meg nøkkelen til rommet. Han snakket ikke engelsk, så alt av informasjon ble gitt ved hjelp av peking og smil. Residencia B&B er veldig fint, rommet hadde god plass og badet var kjempeflott. De ansatte er hyggelige og det er også en av dem som snakker engelsk, heldigvis. Til tross for fint hostel og hyggelige ansatte ble ikke mitt første møte med Belem så bra.

Belem er en by med få turister, så det å skulle gå ut alene på kveldstid her var vel egentlig ikke aktuelt. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men flere backpackere var vel kanskje noe jeg hadde ventet meg. Eneste gjest tilstede på Residencia B&B når jeg ankom var en eldre mann fra sør i Brasil. Det endte opp med at vi gikk sammen til byen for å finne noe mat, noe som ble vanskelig da alle restauranter stengte og ikke skulle åpne før senere. Etter to dager uten søvn bestemte jeg meg derfor for å gå tilbake til hostellet for å slappe av og ta det med ro før jeg ville ut å spise senere. Mannen fulgte med og det ble middag ved elven den kvelden (på meg). Merkelig stemning og dårlig kommunikasjon på grunn av språk og ja - lite til felles gjorde at jeg helst ville legge meg og forsvinne langt inn i drømmeland. Det gjorde veldig godt.

Mandags morgen prøvde jeg å fatte mot, starte dagen med et smil og se positivt på det hele. Det er vanskelig til tider altså. Frokosten ble inntatt, jeg la planer for dagen og var på vei til busstasjonen for å kjøpe billetter videre til São Luis da det satt en hyggelig italiener på verandaen. Glede!

Vi avtalte at vi kunne spise sammen senere, siden vi begge reiste alene. Jeg tok turen til busstasjonen og når jeg kom tilbake hadde han akkurat fått tildelt sitt rom og jeg hadde et vanskelig valg å ta. Som ny backpacker, helt alene så var det veldig vanskelig å vite hva jeg skulle gjøre.

Busstrekningen fra Belem til São Luis er den strekningen mest utsatt for væpnede ran i Brasil, ranene skjer alltid nattestid ved en spesiell by. Det viste seg at det kun går buss nattestid nå for tiden og om dette var en sjanse verdt å ta aner jeg ikke. Alternativet var å booke et fly som gikk klokken 04:44 i morges, til en litt dyrere penge. Jeg trengte tenketid, så jeg fant ut at en spasertur rundt om i Belem var det rette på dette tidspunktet.

Belem var en veldig fin by å vandre i. Jeg gikk langs parken like ved der jeg bor, langs elven - et fint område som er veldig turistaktig, jeg besøkte markedet hvor de hadde alt og gikk videre mot kirken og fortet. Kirken var så utrolig fin og det var så godt å sitte der inne og tenke en liten stund. Det er alltid så kjølig i disse kirkene og en så god og rolig stemning, så det passet meg perfekt. Da det kom inn en liten familie fra Tyskland følte jeg meg enda bedre, selv om det rørte litt ved hjemlengselen min.

Videre gikk jeg mot fortet og der var det helt nydelig. Elven, store mangotrær og vind! På vei tilbake bestemte jeg meg for å gå i de litt mer "lokale" gatene, noe jeg ikke angrer på. Der var det fullt av boder, gatemat og liv - akkurat slik jeg har sett for meg Brasil.