Sove? Nei

Jeg holder på å stupe. Klokken er ti på ti her i Belem, og jeg kan ikke vente med å sove. Tiden så langt i Brasil har gått i bølgedaler. Etter alt for lite søvn på Gardemoen og ikke noe søvn på den elleve timer lange flyturen fra London til Rio de Janeiro, skulle man tro at jeg sov godt på flyplassen i Rio mens jeg ventet på mitt neste fly. Det gjorde jeg altså ikke, men mer om det senere.

Det var fantastisk å fly med British Airways fra London til Rio de Janeiro. Det var gode seter, god pute og et akkurat passe mykt fleeceteppe til alle sammen. To varme måltid ble det også, i tillegg til mye drikke. Vann gikk de rundt med hele tiden og innimellom kom tilbud om brus og vin. I tillegg hadde de store flydo, jeg kan ikke komme på noe på flyturen som gledet meg så mye som første gangen jeg gikk inn på do der. Det var faktisk plass til å snu seg og til å puste. Pur glede.

Pur glede ble det også av mitt eget underholdningssenter, men filmer, tv-serier og musikk. Nå derimot føles det ikke så bra. For siden skjermen holdt på mitt fokus, ble det lite søvn i løpet av turen.

Fremme i Rio de Janeiro, god og mett, men en smule sliten, bestemte jeg meg for å plassere bagasjen min i oppbevaringsskap. Da hadde jeg to alternativ, bli på flyplassen hele natten eller ta flybussen inn til sentrum. Fant en israeler på flyplassen som også hadde et fly neste dag og sammen tok vi turen til Lapa, hvor det visstnok skulle være mye folk. Og det var det!

Lapa er området å være i nattestid, spesielt under karnevalet. Gutter i jenteklær og jenter i minst mulig klær, musikk og fulle barer. Vi fant oss en restaurant, hvor vi satte oss ned ute og bestillte caipirinha. Rundt oss passerte det glade karnevalsgjester: turister, lokale, ungdommer, godt voksne og familier. Nordmenn i fullt karnevalskostyme fant jeg også!

Da klokken nærmet seg 03:00 bestemte vi oss for å dra på leting etter en taxi tilbake til flyplassen. Det skulle vise seg å bli en litt vanskelig oppgave. Var ikke bare vi som var på utkikk etter taxi og de fleste var allerede tatt. Men etter rundt 45 (hyggelige) minutt, kom det en ledig taxi. Fremme på flyplassen var det bare å hente bagasjen og vente før jeg endelig fikk sjekket inn, sagt adjø til israeleren og plassert meg ved gaten.

Selv om jeg satt midt mellom skrikende barn på flyet, så sov jeg som en stein (tror jeg var den eneste). Flyturen på rundt tre timer gikk utrolig raskt og fremme i Belem bestemte jeg meg for å ta en taxi til Residencia B&B som har vært mitt hjem de siste to dagene.