Belem til São Luis

Destinasjon nummer to i Brasil var São Luis, 12 timer før for Belem. Buss hadde hele tiden vært måten jeg skulle komme meg sørover på, men etter å ha lest i Lonely Planet at denne strekningen ikke var å anbefale, spesielt nattestid, ble jeg virkelig skeptisk.

Med hjertet i halsen satte jeg meg inn i taxien som skulle ta meg fra hostellet til busstasjonen og ankom stasjonen et lite kvarter senere. Jeg fant frem til bussen (med litt hjelp) og nå lurte jeg virkelig på om jeg gjorde det rette.

Billett

Billetten kjøpte jeg tidlig den dagen jeg skulle reise og man bør være tidlig ute. Alle bussbilletter bør kjøpes på Rodoviaria (busstasjon) og man betaler altså hos det selskapet man skal reise med. Her er det lurt å velge noen av Brasils største og mest seriøse aktører. Fra Belem til São Luis reiste jeg med Transbrasiliana og jeg ble veldig fornøyd. Når jeg kjøpte billetten min sjekket de pass/identitetspapirer, jeg fikk bestemme hvilken klasse jeg ønsket å sitte på og det var setevalg. Om man har et spesielt sete man ønsker, bør man altså være tidlig ute. 

Bagasje

Alt av bagasje ble merket med en bagasjelapp, hvor jeg fikk tilhørende del. De lesset bagasjen fint i bagasjerommet, med det tyngste nederst og mer skjøre saker over. Når vi kom frem til endelig destinasjon (São Luis) ble ikke bagasjen utdelt med mindre man hadde riktig lapp.

Bussen

Bussen som møtte meg på Rodoviara så veldig bra ut ved første øyekast. Den var stor, med god plass til bagasjen og to etasjer. I første etasje fant man "leitos", som er det beste man kan få. "Leitos" på denne strekningen inkluderte store seter som man kunne legge ned til en seng og utdelte tepper. Sjåførene hadde også sitt tilholdssted i første etasje av bussen, med førersete og sete til den andre sjåføren - regner med at de byttet halvveis. I andre etasje fant man "convencional" som er det billigste man kan få. Jeg forventet slike seter som det er på bussene i Norge, men neida! Setene var store, brede og gode og man kunne få fotstøtte slik som på en stressless. Det var armlener mellom setene og godt med aircondition. Doen derimot var ikke så flott. Det gikk så vidt an å låse døren og etter mye leting fant man også ut hvordan man skulle trekke ned. Vasken virket ikke, så Antibac var altså nødvendig.

På noen bussturer er det større prisforskjell mellom disse klassene, men på denne var det ikke store forskjellen. I pris var "leito" rundt R$ 40 dyrere enn "convencional" og så vidt jeg vet var setene eneste forskjellen. Enkelte ganger kan man ved å velge en bedre klasse få servert mat, ha underholdningssystem og ha en minibar tilgjengelig. 

Turen

Avgangstid fra Belem var 20:00, men som mye annet i Brasil var vi også litt forsinket denne gangen. Jeg ventet utenfor bussen helt til avgang nærmet seg, noe som gikk helt greit. På bussen var det bagasjehyller for å lagre håndbagasje, men det var også mulig å sette bagasjen ved føttene og "gjemme" den under stresslessdelen. Vel plassert i setet og med gardinene trukket fra var jeg mindre nervøs enn da jeg ankom. Selv om det satte seg noen ved siden av meg var det god plass under hele turen og aldri før har jeg opplevd så gode busseter! Her var det virkelig bare å lene setet bak, slå opp fotstøtten og pakke seg inn i teppet. Jeg var veldig klar for å sove, selv om det var tidlig, helt til han bak meg fant ut at det var en god ide å høre på musikk, høyt. I begynnelsen gikk det i Coldplay, så da var det greit for meg - men når det etterhvert begynte å bli heavy rock og hyling, da passet det ikke så bra. Heldigvis roet det seg og det var igjen fred å få. 

Fun fact: De hører mye på engelsk musikk her, men de kan absolutt ikke noe av språket selv. 

Resten av turen gikk veldig bra og jeg fikk meg en god natts søvn. Eneste negative jeg kan komme på er at det etterhvert begynte å dryppe fra taket.

Fremme i São Luis var det bare å hente ut bagasjen sin og finne veien frem til Casa Frankie. Jeg pustet lettet ut og satte meg i en taxi med to greske og en fransk jente som også var på tur.