Tre, to, ÉN

Den første aktiviteten som ble gjennomført i Baños var å hoppe fra en bru. Et canadisk par jeg møtte i Vilcabamba hadde anbefalt denne aktiviteten sterkt og mine roomies på hostellet hadde også planer om å gjennomføre dette.

Vi tok bena fatt og gikk den korte strekningen til brua, hvor det snart ble vår tur til å hoppe. Jeg tok på meg oppgaven med å hoppe først og fikk sikkerhetsutstyr på, før det ble en kort leksjon på et par minutter. Med bena trygt plantet på asfalten følte jeg meg ganske trygg og ikke mye nervøs, men straks jeg steg ut på plattformen skjønte jeg at dette egentlig er galskap.

Mannen holdt fast i selen, før det ble tid for å hoppe. Jeg hadde bestemt meg for å hoppe med en gang og ikke vente eller angre slik som noen andre gjorde. De endte nemlig opp med nokså dårlige fall, noe jeg ikke ville ha noe av.

Så, for de som vil prøve dette i Baños; et hopp koster 20 dollar og bildene pluss en film får du for 5 dollar. 

Montanita

Vilcabamba

Guayaquil

Tilbake til gamle trakter

Jesus & Sugarloaf

Hva tenker du på når du hører Rio de Janeiro? Mine første tanker spinner rundt Fast and the Furious, hvor både Jesus, stranden og favellaen er representert.

Jesus og sukkertoppen ble sett på en dag og på tross av horder med andre turister, så ble det faktisk noen gode bilder.

Tips for Rio og attraksjoner

. Ha med studentkort og gyldig legitimasjon. Noen steder har de studentpriser og noen steder vil du få en bedre pris om du er under eller over en viss alder. 

. Beregn god tid. De mest populære attraksjonene er overfyllt med turister, så ta med deg god tålmodighet og vanlig folkeskikk. 

Rio de Janeiro

Reiseråd nummer en om man skal til Rio de Janeiro er å booke hostel eller hotell på forhånd. Jeg fulgte ikke mitt eget råd og endte opp med å bruke nærmest en time på flyplassen for å finne et sted og endte opp med noe mer middelmådig. Eller, jeg hadde faktisk funnet et hostel i Lapa, men det hjelper lite når damen på turistinformasjonen ikke hadde et ønske om å sende meg dit. Så da ble det Rio Backpackers på Copacabana. Heldigvis er det ofte ikke hostellet som avgjør hvor godt oppholdet blir, men menneskene du møter der.

Hvordan komme seg fra flyplassen til byen

Bor man på Copacabana, Ipanema eller Leblon er det ingen sak å komme seg dit. Tar man til høyre når man kommer ut fra flyplassen finner man flybussene og en av dem kjører langs strendene. For å komme seg av på riktig sted er det bare å vise sjåføren hvor du skal bo, så vil han stoppe bussen ved riktig gate.

Hostellet var ikke det fineste jeg har bodd på, men det var absolutt ikke ille. Rommet var veldig trangt, spesielt ettersom det bodde seks personer der, men vi samarbeidet godt så da gikk det bra. Det var ingen aircondition på rommet vårt, men vi var heldige å være på et rom med en fin veranda og hengekøye (hvordan jeg skal klare meg uten hengekøye når jeg kommer hjem vet jeg sannelig ikke). Badet var helt okei, men dørene til do kunne ikke lukkes. Det hendte også mer enn en gang at alle doene var tomme for dopapir. Frokosten var ikke noe å skryte av, men til å overleve på. Personalet var hyggelige og hjelpsomme, selv om de noen ganger var mer opptatt av å ha det gøy selv enn å hjelpe gjestene. Alt i alt var Rio Backpackers helt greit og med tanke på prisen på 40 reais, så fikk man det man betalte for. 

Salvador

Solnedgang og snart kveld. Trafikk som ikke flyter og folk som tuter. Bussen beveget seg sakte fra flyplassen når jeg ankom Salvador. Det tok meg to timer å komme fra flyplassen i Salvador og inn til Pelourinho. Ikke hadde jeg booket hostel, men jeg visste hvor jeg ville bo. Så der satt jeg, på bussen, så på klokka og så på sola som sakte steg ned. 

Salvador er delstathovedstad i Bahia, Brasil og er Brasils tredje største by. Byen var lenge den viktigste havnen for import av slaver, noe som vises både på folket og kulturen. Musikk, gatemat og afrikanske impulser preger byen, og bygningene i det historiske området er flotte å se på. 

Så hvor kom min bekymring fra? Salvador er også regnet for å være den byen i Brasil hvor du mest sannsynlig vil bli ranet. Et stort antall lokale og turister blir ranet hvert år og ranene kan være brutale. Byen har nemlig et høyt antall crackmisbrukere, mange av dem barn. Sønnen til en lokal kvinne jeg møtte var blitt knivstukket og drept under et ran og en annen backpacker ble slått ned da han ikke vil gi fra seg sekken sin. 

Da jeg steg av bussen var jeg derfor veldig nervøs og absolutt på vakt. Heldigvis viste mitt første møte med Salvador seg å være hyggelig. Da jeg spurte ei jente om det var trygt å gå til hostellet eller om jeg burde ta taxi, fikk jeg høre at jeg kunne gå. Jenta var egentlig fra Argentina og flyttet til Salvador dagen før for å studere medisin, men hun bodde hos en gammel dame fra byen. De to bestemte seg for å vise meg veien og følge meg til hostellet. De hjalp meg med å bære sakene mine og når vi var fremme ved porten til hostellet forsikret de seg om at jeg ikke trengte hjelp med mer. 

Hostel Galeria 13 er nok det mest populære hostellet i Salvador og jeg forstår godt hvorfor! Jeg ankom rundt 19:00 og var litt nervøs for at de ikke hadde noe ledig rom, men det hadde de heldigvis. Jeg ble plassert på en sovesal i tredje etasje, sammen med ni andre personer. Sovesalen hadde køyesenger, mørke tregulv, skap og hyller til å plassere sakene i, eget bad og air-condition. 

På rommet bodde det en fyr fra Brasil, han hadde bodd på hostellet i nesten to år mens han venter på å åpne sitt eget hostel, det var en 60+ år gammel dame fra Australia som backpacket alene, ei jente fra New York som var over middels snakkesalig og et virkelig søtt par fra Canada. Jeg ankom like etter Happy Hour (gratis caipirinhas), så folk var i godt humør og de fleste satt samlet nede ved bassenget. På den måten fikk jeg meg noen å spise middag med den første kvelden i Salvador og det ble italiensk mat like ved hostellet. 

Neste morgen våknet jeg alt for tidlig. De første ukene på reise hadde jeg som vane å våkne 05:58, altså like før klokken seks. Så der lå jeg, i en sovesal for ti, mens det begynte å bli lyst ute. Jeg fikk sjekket alt av sosiale medier (en god morgenrutine), før jeg fant veien til det lille badet vi delte. Rundt klokken åtte tok jeg trappene ned to etasjer for der å finne en utrolig frokost, som skulle vise seg å bli den beste jeg ville få servert den første måneden. På bordet fant jeg vannmelon, honningmelon og ananas, to nybakte kaker (de var saftige og varme), lyst brød og toastjern, to sorter med ferskpresset juice, te og kaffe, i tillegg til at de serverte oss eggerøre! Det var virkelig himmelen og jeg forsynte meg godt! 

Dagene i Salvador gikk med på sightseeing i det historiske senteret, hvor jeg kunne telle mange kirker på et lite geografisk område og enda flere crackmisbrukere. Selve det historiske senter er utrolig flott og bygningene er godt vedlikeholdt! I tillegg har du blandingen av kulturer, som gjør byen veldig pulserende og spennende. Etter dager fylt med sightseeing og noen timer på bystranden i Barra, samlet Happy Hour alle reisende på hostellet. Fra 17:15 - 18:15 var det nemlig gratis caipirinhas å få, noe ingen ville gå glipp av. Da var det bare å forsyne seg, finne en plass ved bassenget og prate om tidligere reiser, tips, råd og livet hjemme. Middagene ble slukt på ulike steder i Pelourinho, enten det var på restauranten som tilhørte hostellet, et "spis-per-kilo" sted eller gatematen på torget. 

Etter et lite avbrekk i Lençóis var det tilbake i Salvador akkurat i tide for den viktige tirsdagen. Hver tirsdag er det gatefest i Pelourinho, med konsert i trappen til en av kirkene, musikk i gatene og massevis av folk. Det ble grillspyd til middag på torget og med rytmer i bakgrunnen startet kvelden. Det ble en super kveld bestående av dans, sang, øl og et samlet hostell. Er man i Salvador på en tirsdag så må man få med seg gatefesten i Pelourinho, hvor både lokale og turister farter. 

Takk til Salvador for et strålende opphold, for at jeg ikke ble ranet, for alle de jeg ble kjent med på hostellet og for at jeg har fått meg en reisekompis i Colombia! Ikke minst takk til Hostel Galeria 13, som satte en litt for høy standard med tanke på hvor fantastisk det var.